I frontlinjen under pandemien

Renhold står ikke på DSB sin liste over kritiske eller viktige samfunnsfunksjoner. Likevel er renholderne en del av de samfunnsfunksjonene som er i frontlinjen under koronapandemien. Hva skjer egentlig dersom renholderne ikke kommer på jobb? 

Selv om renholderyrket ikke står på DSB sin liste over kritiske og viktige samfunnsfunksjoner, så er det nok en del som, særlig i disse dager, vil mene at det er ikke bare er en viktig samfunnsfunksjon, men også en kritisk samfunnsfunksjon. Uten renhold er det flere tjenester i en kommune som ikke kan holde åpent. Og det er ikke snakk om mange dager uten renhold.  Renhold er med andre ord en tjeneste man ikke nødvendigvis tenker over så lenge den er operativ og fungerer, men som man merker godt om uteblir – og også i mye større grad merker under smitteutbrudd, som i år under koronapandemien.
Vi har blitt med våre renholdere i Arendal eiendom KF bak fasaden og fått et innblikk i hvordan det er å være renholder og hvordan det er å ha stått midt i skuddlinjen da virusbomben smalt. Renholderne som blant annet jobber på legevakten i Arendal forteller om hverdagen sin på jobb.

Fokus på opplæring og smittevern

Mange er engstelige for smitte, men verken Jurgita Apolskiene eller Esterlita Thorstensen har vært redd for å gå på jobb eller å utføre noen av oppgavene som kreves. «Vi har veldig god kommunikasjon både med vår fagleder og de ansatte på legevakten. Vi er alltid trygge på at vi får god informasjon slik at vi kan ta de forhåndsregler vi trenger for vår egen sikkerhet og for å gjøre en god jobb for andre». Dette forteller Jurgita som har jobbet som renholder i Arendal eiendom KF i åtte år. Hun og Esterlita jobber for tiden sammen som et team på legevakten, men de har begge andre formålsbygg de drar videre til når de er ferdig her. God rutine på smittevern er essensielt så de ikke tar med seg eventuell smitte på veien videre.

De som skal jobbe på legevakten må ha egen opplæring for dette i tillegg til kurs i smittevern. Det er ønskelig at alle renholderne skal føle seg trygge på jobb selv, og trygg på at de gjør en riktig og god jobb, derfor tilbys smittevernskurs når det er ønskelig. «Vi trenger aldri føle oss usikre på rutiner. Trenger vi påfyll eller oppfriskning så får vi det», forteller begge.

Føler seg trygge

Jurgita og Esterlita starter alltid dagen sin på legevakten. Det første de sjekker er om det henger gul trekant på døren. Dersom den gule trekanten henger der, så vet de at det er smitte i området de skal gjøre rent. Da må de henvende seg til personalet på legevakten for å få vite hva det er det dreier seg om. Dersom de selv er i tvil på hva de skal gjøre, tar de kontakt med fagleder Siv Karin Eskedal og får god informasjon av henne. Begge understreker at de er veldig fornøyde med hvordan alt blir kommunisert. Det er på denne måten de selv kan føle seg trygge i arbeidshverdagen, både nå under pandemien, men også ellers. «Det er mye action på legevakten og ikke alt er av det hyggelige slaget, men jeg har aldri følt meg truet eller utrygg på jobb. De ansatte på legevakten er flinke til å ivareta oss», forteller Jurgita. Hun og Esterlita er begge teamledere og har i denne rollen blant annet ansvar for å koordinere ansatte og oppdrag i tillegg til sine egne renholdsoppdrag. De bruker også mye tid på å reise rundt å snakke med kolleger for å trygge de i arbeidet eller avlaste de om det trengs. De synes begge det er hyggelig å treffe de andre i sonen og de opplever at de ansatte også synes det er hyggelig og betryggende å vite at de kommer.

Ny hverdag, nye rutiner

Hverdagen som renholder på legevakten er noe annerledes enn på øvrige formålsbygg.  Grunnet koronapandemien så gjøres det i tillegg rent i teststasjonen som er etablert i en brakke på utsiden av legevakten. Her er det krav til fullt smittevernutstyr med skoovertrekk, smittefrakk, engangshansker, hette, munnbind og visir når det skal gjøres rent. Jobben med nedvask av brakka, inkludert tiden det tar for å kle av og på seg utstyr, tar omtrent en time, og fordi det er varmt og tungt å jobbe med fullt smittevernutstyr så bytter renholderne på å gjøre rent her. «Det er tyngre å gjøre rent i brakka utenfor, derfor bytter vi på og vi tar den annenhver dag», forklarer Esterlita som har vært ansatt i Arendal eiendom KF i 12 år. Begge merker at det har vært økt trykk på renhold i år. Til vanlig gjøres det rent på legevakten en gang om dagen i ukedagene, samt to ganger pr. helg; en gang lørdag og en gang søndag. De forteller at da viruset for alvor spredte seg i landet, så økte hyppigheten av renholdet ved legevakten. «Vi er inne i brakka hver morgen hele uken, i tillegg gjør vi rent ettermiddager lørdag og søndag», forteller Jurgita som er trygg på at dette skal holde smitten borte. De ansatte ved legevakten rengjør også alle kontaktpunkter selv ila. dagen.
Det er ikke bare på legevakten det merkes at behovet for renhold har økt. Arendal fikk en unntakstilstand i ukene 38, 39 og 40 hvor smitten plutselig blomstret kraftig opp og situasjonen var ukontrollert. Da måtte det settes inn ekstra renhold for at alle tjenester skulle kunne holdes operative. Dette krever mer av renholderne som ofte må hjelpe til på tvers av sonene sine og kanskje gjøre andre oppgaver enn de er vant til, og kjøre maskiner de ikke pleier.

Krevende påkledning 

Brakka ute består av tre deler. En ren og en uren sone i tillegg til et toalett. Den av renholderne som skal vaske i brakka må kle seg i fullt smittevernutstyr. Alt utstyr som trengs, finnes i den rene sonen. Her må de kle seg opp før de gjør rent gulv, vegger og kontaktflater. Når de er ferdige med dette, går de videre inn til uren sone. Etter at de har gjort rent her, går de ut direkte fra uren sone for å ikke dra smitte tilbake til ren sone. På utsiden av brakka er det et telt hvor renholderne må kle av seg alt utstyr. Og her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det er veldig nøye i hvilken rekkefølge man tar av seg utstyret, og alt utstyr man tar av seg må tas av på en slik måte at man ikke kommer i kontakt med det som har vært eksponert. Alt må derfor vrenges før det kastes i egne søppelsekker. Foruten briller og visir så kastes alt. Visir og briller desinfiseres og gjenbrukes. Til og med nøklene til brakka på utsiden må desinfiseres, før de henges på plass. Heldigvis så er det god informasjon om rutiner og regler på alle «stasjoner».

Motiveres på jobb

Esterlita og Jurgita trives begge godt i jobben som renholdere i Arendal eiendom KF. De forteller at det gode kollegiale miljøet sammen med spennende oppgaver, og muligheter for å utvikle seg og gjøre en god jobb motiverer. «Å jobbe som renholder er fysisk og ikke statisk. Jeg får beveget meg masse hver dag og så lenge jeg er flink til å passe på å belaste kroppen riktig, gir det meg masse energi tilbake. I tillegg er det veldig sosialt å komme på jobb å treffe gode kolleger og venner!», forteller Jurgita.

 Viktig jobb

Ingen av renholderne tror at renholderyrket i stor grad vil endre seg når støvet etter pandemien har lagt seg, men de tror at man nå, i større grad enn tidligere, ser hvor viktig det er at rutiner og instrukser er godt innarbeidet og følges. De presiserer igjen at kommunikasjon og tilgjengelighet er alfa og omega for å kunne utføre en riktig og trygg jobb for sin og andres del. I tillegg tror de at mennesker generelt vil se annerledes på hygiene og renhold. «Vi som står midt oppi alt og utfører håndhygiene og andre smittevernstiltak flere ganger om dagen er nok noen av de som minst sannsynlig kommer til å bli smittet, nettopp fordi vi må gjøre dette som en del av jobben», forteller Esterlita.

Og på det siste spørsmål om de de tror koronapandemien har endret på noe, svarer de begge at de har mottatt mer respekt for yrket sitt og at folk nå skjønner hvor viktig jobben de gjør er.